En enkel huskeregel er at aerob betyr “med oksygen” og anaerob betyr “uten oksygen”.

Når du trener med lav intensitet (f.eks. jogging eller sykling) får kroppen tilgang på nok oksygen til at den klarer å kvitte seg med melkesyren som produseres underveis. Da snakker vi om aerob trening.

Les også om pulstrening.

Trener du derimot med en så høy intensitet (f.eks. vektløfting eller sprint) at kroppen produserer mer melkesyre enn den klarer å kvitte seg med, snakker vi om anaerob trening. Denne opphopningen av syre gjør at vi kjenner oss mer og mer stive i muskulaturen.

Krysningspunktet når du får nok oksygen til å kvitte deg med melkesyren kalles gjerne den Anaerobe terskel. Jo bedre trent du er, jo høyere intensitet tåler du før du når denne grensa.