Zeigarnik-effekten: mindre prokrastinering og bedre læring

Uansett hva du jobber med eller studerer, brukt riktig kan Zeigarnik-effekten gjøre deg mer produktiv (slik at du endelig slutter å utsette overveldende oppgaver du har planlagt å gjøre), og gjøre det lettere å lære. Les videre for å finne ut hvordan.
(Sist oppdatert 01.09.2015)

Zeigarnik-effekten
(Illustrasjon: Dreamstime.com)

Før du får vite hva Zeigarnik-effekten er, tenk litt på dette:

Opp gjennom skolegang og studier har du kanskje stilt deg følgende spørsmål etter å ha lest til eksamen eller en viktig prøve: Selv de gangene det gikk virkelig bra, hvorfor er det sånn at store deler av pensum virker å ha blitt fullstendig slettet fra hukommelsen to uker etterpå?

Hva med de gangene du har arbeidet med et komplisert prosjekt, eller grublet over en viktig (men vanskelig) beslutning uten å komme opp med en løsning. Du gir opp og legger fra deg problemstillingen. Hvorfor er det sånn, at ofte kommer løsningen plutselig av seg selv mens du gjør noe helt annet?

Eller, hvorfor bare MÅ du se neste episode av Breaking Bad og Farmen?

Hjernen liker å fullføre det den har startet

Zeigarnik-effekten er et psykologisk fenomen, oppkalt etter den russiske psykologen Bluma Zeigarnik, som sier at vi husker mer fra påbegynte ufullførte oppgaver enn de vi har gjort oss ferdige med. Hjernen har en tendens til å fortsette å jobbe når den først har begynt på en oppgave. Det er som om vi har en iboende trang til å fullføre det vi starter på.

Det var etter et restaurantbesøk for nesten hundre år siden med gestaltpsykolog Kurt Lewin, nysgjerrigheten rundt fenomenet ble vekket. Lewin la merke til at kelneren hadde en forbløffende hukommelse når det kom til å huske hva gjestene ved de forskjellige bordene hadde bestilt. Det pussige var at, i det øyeblikk mat og drikke var levert, var det som om bestillingen med det samme ble slettet fra hukommelsen. Hvordan dette hang sammen ville Zeigarnik finne ut av.

Tilbake i laboratoriet gikk hun umiddelbart igang med en rekke eksperimenter hvor hun brukte studentene sine som testpersoner. Studentene ble satt til å løse en rekke enkle grubleoppgaver. På noen oppgaver ble studentene avbrutt halvveis, mens i andre oppgaver fikk de gjøre seg helt ferdige. Etterpå ble de spurt om å beskrive oppgaven de hadde holdt på med. Resultatene viste at testpersonene husket 90 prosent mer fra de avbrutte- enn de fullførte oppgavene (Zeigarnik, 1927).

«Cliffhanger-effekten»

Reklame, dataspill (elementer av oppdrag som skal løses og stadige nye nivåer som skal nås), film og TV er områder hvor Zeigarnik-effekten brukes mer eller mindre brukes bevisst for å holde på interessen til forbrukeren/seeren. Ved å avslutte en TV-serieepisode når spenningen er på topp (uten å avsløre hvordan det går), øker man sjansen for at seeren også kommer til å se neste episode. Du må jo vite hvordan det ender (og siden hjernen hater å ikke få fullført oppgaver, vil den sørge for å holde forrige episode friskt i minne helt til neste uke).

Et annet godt eksempel er filmer og spenningsromaner hvor handlingen skifter scene når handlingen er på aller sitt mest intense. Eksempelvis akkurat i det helten er i ferd med å falle ned fra en høyt tårn i vill kamp med skurken, skifter handlingen til en roligere (og kjedeligere) scene med andre karakterer i boken. Du leser selvsagt ufortrødent videre for å finne ut om helten overlever eller ikke.

Effektivt mot prokrastinering (utsettelsesadferd): Slik blir du mer produktiv

«En reise på tusen mil begynner med et skritt.» – Kinesisk ordtak

Det hjelper lite å ha planlagt å begynne på det superviktige jobbprosjektet, særoppgaven eller oppussingsprosjektet klokken 08.00, hvis alt du ender opp med å gjøre er å ta koppoppvasken, surfe formålsløst på alle verdens nettaviser eller knuse rekorden på Angry Birds (etterfulgt av et lass med dårlig samvittighet).

Prokrastinering, «studentsyndrom» eller utsettelsesadferd – (u)kjært barn har mange navn. Det å usette noe man har satt seg fore å gjøre til fordel for en midlertidig «flukt» er vel noe de fleste kan kjenne seg igjen i.

Problemet er bare: kommer du ikke igang, får du heller ingen progresjon i prosjektet ditt. Som regel er det imidlertid ikke mangelfull planlegging som er årsaken til at du utsetter å begynne, men heller det at oppgaven virker overveldende og vanskelig.

Men det er nettopp her du kan dra nytte av det du nå vet om Zeigarnik-effekten. Det spiller nemlig ingen rolle hvilken del av prosjektet du starter med. Den første delen, slutten, den letteste eller den vanskeligste. Det desidert viktigste er at du bare starter et sted, uansett hvor lite det første steget er. Underbevisstheten vil deretter automatisk hjelpe deg å fullføre oppgaven når du først har begynt – også etter at du avsluttet arbeidet for dagen. (Ordtaket øverst i avsnittet kunne med andre ord ikke vært mer nyttig å ta frem når du skal gi deg i kast med en viktig oppgave).

NB! Nyere studier viser at graden av motivasjon for oppgaven er av avgjørende betydning hvor godt Zeigarnik-effekten virker. Jo, større motivasjon du har for å klare oppgaven, jo større vil Zeigarnik-effekten være (og gi deg «gratishjelp» når du først har kommet igang) og vice versa des mindre motivert du er for oppgaven.

Unngå å starte på mange oppgaver uten å gjøre dem ferdig

Zeigarnik-effekten er også en av årsakene til hvorfor det å stadig skifte mellom ulike oppgaver («multitasking») funger så dårlig. Hvis du hele tiden begynner på nye oppgaver uten å ha gjort deg ferdig med oppgaven(e) du allerede har begynt på, vil alle de uferdige oppgavene ligge å nærmest «kverne i hodet» slik at du føler deg overveldet med en utilfreds følelse av å ikke komme noen vei.

Bruk Zeigarnik-effekten til bedre læring

Du kan også dra nytte Zeigarnik-effekten når du skal lære noe nytt. Hvis du f.eks. leser til eksamen, ikke les deg helt ferdig et tema før du avslutter for kvelden. På den måten lar du underbevisstheten fortsette å jobbe med temaet frem til du forsetter der du slapp dagen etter.

Etiketter Mental Trening |

Legg igjen en kommentar: