Nytt år med blanke ark og fargestifter til. Har du satt deg noen nyttårsforsetter for det nye året? Stor svensk studie fant at en spesifikk måte å formulere målene på fungerte best.
(Publisert 02.01.2026)
Fokuser på ny vane / hva du ønsker å gjøre, ikke hva du skal slutte med
Er nyttårsforsettet ditt å «slutte å spise usunt slik at jeg går ned i vekt og får bedre helse», har du sannsynligvis større sjanse for å lykkes hvis du i stedet omformulerer målet til f.eks. å «lage all maten fra bunnen av med rene hele råvarer i ukedagene, og fisk til middag hver tirsdag og torsdag.»
Forskerne fant nemlig at de som satte seg mål om å begynne å gjøre noe, lyktes i større grad enn de som satte seg mål om å slutte med noe. Etter et år viste det seg at nyttårsforsetter med «tilnæringsorienterte mål» hadde en suksessrate på 59 prosent, mot 47 prosent for «unngåelsesmål».
Stor studie med 1066 deltagere
Selv om nyttårsforsetter er noe mange setter seg hvert år, er det frem til nå gjort få og store nok studier på fenomenet. Det var dette svenske forskere ville gjøre noe med da de i 2020 publiserte en studie de beskrev som «sannsynligvis den største og mest omfattende studien på nyttårsforsetter som har blitt gjort frem til nå.»
Mer enn tusen mennesker deltok i studien, hvor hver enkelt ble fulgt fra de satte seg nyttårsforsetter et år i forveien, og 12 måneder frem i tid med månedlig oppfølging og intervjuer. Dette gjorde det mulig å faktisk finne ut hvor godt hver enkelt hadde lyktes med målene de hadde satt seg.
Studien hadde tre mål. Det første var å finne ut hvilke nyttårsforsetter folk setter seg hvis de får velge helt fritt uten å bli tilbudt spesifikke kategorier å velge fra (deltagerne kunne fritt formulere selv hva nyttårsforsettene deres var). Det andre var å finne ut hvilke grad av suksess ulike typer nyttårsforsetter hadde sammenlignet med andre, og det siste var å undersøke om det å gi veiledning og hjelp underveis med øvelser på måloppnåelse kunne øke sjansen for suksess.
Ulik grad av støtte underveis
Deltagerne ble vilkårlig inndelt i grupper. En gruppe fikk jevnlig støtte med tips og råd underveis på hvordan de best mulig skulle klare nyttårsforsettene, den andre gruppen fikk utvidet støtte med enda bedre oppfølging, mens den tredje gruppen fikk ingen støtte i det hele tatt.
Til forskernes forbauselse rapporten gruppen som fikk «noe» støtte underveis bedre resultater enn både gruppen som fikk utvidet støtte og de som ikke fikk støtte.
Bedring av «fysisk helse» på topp
Hele 33 prosent av deltagerne hadde valgt nyttårsforsetter som gikk på «fysisk helse». På andreplass kom kategorien «vektnedgang» med 20 prosent. Mål som gikk på spisevaner havnet på tredjeplass med 13 prosent. 9 prosent av forsettene handlet om «Personlig vekst» og 5 prosent hadde valgt mål som omhandlet «mental helse og søvn». De resterende 20 prosentene hadde ulike mål som røykeslutt, jobbrelater, alkoholvaner, pengebruk osv. (Du finner hele listen på lenken til studien lenger opp i artikkelen.)
Les også:
