Kinesiotape

Den gjorde så smått sitt inntog under OL i Beijing. Under årets leker i London er det enda flere som bruker den. Ja, jeg snakker selvsagt om den fargerike tapen enkelte utøvere har klistret på ulike steder på kroppen.

Illustrasjonsfoto: Ginasanders | Dreamstime.com

Kjente fotballspillere har også kastet seg på bølgen. Da Italias Mario Balotelli tok av seg skjorta under feiringen av 2-0 målet i semifinalen mot Tyskland i fotball EM i Polen og Ukraina, kom 3 enorme tapebiter festet vertikalt til syne på superstjernens korsrygg.

Tapen er laget av bomull (latexfri og visstnok allergivennlig), og til forskjell fra andre typer sportstape er kinesiotapen elastisk, slik at utøveren kan bevege ledd og kroppsdeler fritt. Den er vannfast, og tillater huden å puste.

Ingen ny oppfinnelse

Både teknikken (Kinesio Taping Method) for hvordan tapen skal benyttes, og selve tapen (Kinesio Tex Tape) ble «oppfunnet» av den japanske kiropraktoren og akupunktøren Dr. Kenzo Kase i 1979 etter mange år med forskning og testing. Japanske sumobrytere var de første til å ta i bruk tapen, det er først i de senere år metoden virkelig har tatt av blant vestlige idrettsutøvere – godt hjulpet av at stjerner som bl.a. Serena Williams og David Beckham har blitt sett med de fargerike tapebitene.

Etter eget sigende utviklet Kase teknikken for å finne en alternativ metode for å behandle smerte uten å ty til medikamenter og kirurgi. Siden 1982 har Kase gitt ut et 20-talls bøker om metoden.

Hvordan virker den?

Teorien bak hvorfor metoden skal ha så god effekt (i tillegg til å bidra med støtte på samme måte som andre typer sportstape), er at den elastiske tapen trekker i det ytterste hudlaget, slik at det oppstår mer plass mellom huden og den onde muskelen. Dette åpner lymfekanalene og blodsirkulasjonen, slik at kroppen hurtigere kan hele skaden selv. Samtidig lettes trykket på nervereseptorene i dette området, slik at det sendes færre signaler om smerte til hjernen.

Finnes det forskning som underbygger effekten?

Det foreligger pr. idag ikke veldig mange studier på effekten av tapen, noe som helt sikker vil endre seg i takt med den økende populariteten.

En randomisert dobbelt blindtest studie utført på 42 pasienter med skuldersmerter ved Winn Army Community Hospital i USA i 2008, viste god smertedempene effekt umiddelbart etter at tapen ble påført, men ingen langtidseffekt.

En metaanalyse utført ved Sports Performance Research Institute i New Zealand 2012, fant at tapen kan ha noe effekt på ulike skader konta andre typer tape , men konkluderte med at det foreløpig foreligger for lite forskning til å bevise effekten og at det derfor trengs flere gode studier for å bekrefte disse funnene.