«Det er ikke det at jeg er så fryktelig smart, det er bare det at jeg holder på med en problemstilling lenger.» – Albert Einstein
Må vi ta til takke med den intelligensen vi har fått «utdelt», eller finnes det konkrete måter å bli smartere på? Svaret er heldigvis, ja! Les videre så du vite 8 av de mest effektive måtene å utvikle hjernen på.
Illustrasjon: Dreamstime.com
1. Fysisk aktivitet trener både kropp og hjerne – Når du lar bilen stå og jogger eller sykler til jobben, gjør du ikke bare miljøet og kroppen din en stor tjeneste. Forskning viser nemlig at regelmessig fysisk aktivitet – og da særlig aerobe treningsformer som løping, sykling, og svømming – øker hukommelsen og andre kognitive funksjoner.
Derfor kan trening gjøre deg smartere:
- Når du trener øker blodtilførselen til hjernen. Mer blod betyr mer oksygen, noe som er essensielt for hjernefunksjonen.
- Trening øker aktiviteten i Hippocampus. Hippocampus befinner seg dypt i tinninglappen i hjernen vår, og spiller en superviktig rolle for hukommelse og evnen til å lære nye ting.
- En studie utført ved University of South Carolina, viste at mitokondrier – ofte kalt «kroppens energiverk», de små bestandelene i cellene som omdanner næringsstoffer til energi – ikke bare øker i antall i muskelcellene når du trener, men også i hjernceller! Dette resulterer i at hjernen jobber raskere og mer effektivt etter ei treningsøkt.
Koreanske forskere lot en gruppe aper løpe på tredemølle 1 time, 5 ganger i uka i 5 måneder. Intensiteten på løpingen var på nivå med det som anbefales for middelaldrende mennesker. Forskerne fant ikke bare at blodtilførselen til hjernen økte hos gruppen med aper som trente, de var også istand til å lære nye oppgaver betydelig raskere enn den andre halvparten som hadde fått utdelt tredemøller hvor båndet ikke rørte seg.
Forskerne konkluderte også med at treningen må opprettholdes, det holder ikke å trene mye i en periode for så å «hvile på laurbærene». Etter 3 måneder med lite aktivitet i etterkant av studien, viste nemlig begge gruppene med aper omtrent samme evne – og betydlig dårligere enn under treningsperioden – til å lære nye oppgaver.
2. Les bøker – Det er i grunnen ganske enkelt. Jo mer kunnskap du er i besittelse av, desto smartere er du. Tenk på det, nesten all den kunnskap som menneskeheten har tilegnet seg gjennom århundrene finnes tilgjengelig i bokform. Ved å lese bøker kan du få innblikk i tankene til historiens største tenkere og vitenskapsmenn. Ved å lese bøkene de har skrevet får du ved å bruke noen få timer av livet ditt tilgang til essensen av det de har brukt store deler av livene sine på å lære.
Det stopper imidlertid ikke der. Når du leser gir du samtidig visualiseringsevnen ei real treningsøkt. For å forså det fortatteren forsøker å formidle gjennom bokstaver og setninger, tvinges nemlig fantasien din til å visualisere det som står i boken.
3. Gjør noe nytt – Finn en ny hobby, oppsøk steder du aldri har vært før, prøv en ny oppskrift til middag eller (for å spinne videre på punktet ovenfor) – les en ny bok! Det spiller ingen rolle hva det er, bare det er noe som er nytt for deg. Poenget er, ved å gjøre noe nytt stimulerer du hjernen slik at nye nevrologiske koblinger dannes og du blir smartere.
4. Stress ned – Selv om kortvarig stress kan virke stimulerende på hjernen, er langvarig kronisk stress utelukkende negativt for både helse og hjernefunksjon. Når vi stresser frigis blant annet hormonene adrenalin og kortisol. Forsøk på rotter har vist at kortisol over tid dreper hjerneceller i Hippocampus. Det finnes også omfattende forskning som tyder på at kronisk stress kan påvirke at hjernen aldres tidlig.
Forskning viser at oppmerksomt nærvær, eller mindfulness, dvs. aktiv tilstedeværelsen i det som skjer akkurat nå, istedet for å bekymre oss for det som skulle vært gjort i går eller alt som må gjøres i morgen, er en av de mest effektive måtene å bekjempe stress. Meditasjon har også andre positive effekter på hjernen. fMRI-observasjoner på mennesker som har drevet med meditasjon lenge, har bl.a. vist økt aktivitet i de delene av hjernen som har med konsentrasjon og oppmerksomhet å gjøre.
5. Få nok søvn – Nok søvn er alfa og omega for en velfungerende hjerne. Det er på natten når du sover at hjernen reparerer skadde hjerneceller og kvitter seg med giftstoffer som har hopet seg opp gjennom dagen. Konsentrasjonsproblemer og svekket korttidshukommelse er bare to av de negative effektene ved for lite søvn.
6. Ha et velbalansert og sunt kosthold – Et variert kosthold med mye friske grønnsaker, frukt, kjøtt og fisk er god hjernemat. Omega-3, som bl.a. finnes i fet fisk som laks og makrell er særdeles viktig for utvikling og vekst av hjernen. Unngå ferdigmat og kutt ned på sukkeret. Studier på rotter har vist en klar sammenheng mellom svekket læringsevne og hukommelse ved høyt fruktose- og sukkerinntak.
7. Tren hjernen ved å løse oppgaver – Kryssord, sudoku, hukommelsesspill og grublenøtter av alle slag er ypperlig hjernetrim. Gjør det til en vane å utforde «de små grå» så ofte du kan! Forsøk f.eks. alltid å regne ut svaret i hodet før du tyr til kalkulatoren. Tren opp hukommelsen ved å pugge navn på på Norske kommuner og tettsteder, hovedsteder, fjell og elver rundt om i verden – eller hva med fødelsdatoene til venner og familie? Mulighetene er mange. Som en positiv bivirkning kan du virkelig briljere neste gang det arrangeres quiz på puben, eller ved å sende gratulasjonsmeldig på SMS til en fjern slekning neste gang vedkommende har fødselsdag.
«Hvis du ikke kan forklare det på en enkel måte, forstå du det ikke godt nok.» – Albert Einstein
8. Lær bort det du kan til andre. Ved å lære bort det du kan til andre, gjør du ikke bare den andre personen en stor tjeneste, du forsterker samtidig også din egen forståelse av emnet.
(Sist oppdatert 17.03.2015)
