Karakterbygging og styrking av immunforsvaret. Gjør som skuespillerlegenden Katharine Hepburn, «Ismannen» Wim Hof og selveste James Bond: Avslutt dusjen med noen minutter i iskaldt vann hver dag, og nyt fordelene på kropp og sinn.
Ikke like ekstremt som når ‘Ismannen’ Wim Hof (kjent fra bl.a. dokumentarserien Stan Lee’s Superhumans) klatret til topps på Kilimanjaro (5889 moh!) kun iført shorts – men likevel: En skikkelig kalddusj får de fleste til å gispe av sjokk. Illustrasjonsfoto: Dreamstime.com.
(Publisert 09.05.2017)
Se for deg at du står og dusjer slik du vanligvis gjør. Godt varmt vann treffer kroppen din. Behagelig. Du skrur varmen enda litt mer opp. Ah, enda mer behagelig. Hvor fristende virker det da å avslutte seansen med å skru blandebryteren i dusjen motsatt vei – så kaldt som det bare går?
Visstnok er det likevel nettopp dette kvinnen med flest Oscar-priser gjennom tidene, Katharine Hepburn, gjorde to ganger om dagen i mesteparten av sitt 96 år lange liv. Som hun selv sa: «Det bygger karakter», og hun er ikke alene om å sverge til denne daglige selvpiningen.
007-forfatter Ian Flemming var også tydelig inspirert av fenomenet. I romanen «Casino Royale» lar han superagenten gjennomgå intet mindre enn fire dusjsekvenser som alle avsluttes med kaldvann. «Bond gikk opp til rommet sitt, som fortsatt ikke visste noen tegn til at noen hadde vært der. Kastet av seg klærne, tok et langt varmt bad etterfulgt av en iskald dusj, før ha la seg ned på sengen» (fritt oversatt fra nevnte roman).
Tar mindre tid enn og mer tilgjengelig enn et kaldt bad i hav eller innsjø
Tradisjonell isbading har lange tradisjoner også i Norge, men ikke alle har tid eller tilgang til et sted å kaste seg i f.eks. ei iskald elv (ihvertfall ikke hver dag). Dusjing derimot, et rituale som de fleste likevel går gjennom hver dag, kan da være mer hensiktsmessig (og ganske mange hakk mindre ekstremt).
Trendy, men kan være direkte farlig for hjertesyke
Googler du kalddusjing på engelsk («cold showers»), så oppdager du fort at dette har blitt en trend som nærmest har eksplodert verden over de siste årene. Mange av artiklene som er skrevet går svært langt hva lovnader om hva helseeffektene angår. Dette selv om mye er udokumenterte påstander. Så det kan være lurt å ta noe av det du finner med en viss «klype salt» og sunn skepsis.
En annen ting det er verdt å merke seg, er at isbading kan være livsfarlig for mennesker med hjertesykdom. Sjokket du utsettes for når det kalde vannet treffer kroppen din, utsetter viktige organer for en brutal stress-situasjon. En nyere kinesiske studie viste dobbel så høy dødelighet som følge av hjerteinfarkt og hjerneslag blant voksne regelmessige isbadere enn resten av befolkningen.
Er du derimot ved god helse, er dette noen av fordelene du kan oppnå med regelmessig kalddusjing:
7 grunner til å avslutte dusjen med noen få minutter i kaldvann:
1. Et isbad eller en kalddusj får deg ut av komfortsonen. Gjør du det hver dag, blir det som en øvelse i å trå ut av komfortsonen.
«Gjør noe du ikke har lyst til å gjøre hver dag.» – Mark Twain
Selv om det garantert finnes mer fryktinngytende gjøremål i livet ditt enn å trå inn i en iskald dusj, så trener det likevel viljestyrken og evnen din til å gjøre noe ubehagelig (som du der og da egentlig ikke har lyst til å gjøre, men som føles godt etterpå).
Som triatlet og kalddusjentusiast Joel Runyon sier i denne TED-talken (hvor han refererer til en skjellsettende prat med seg selv): Hvis du ikke makter å ha det ubehagelig i fem minutter alene i dusjen, hvor det eneste negative som kan skje er at du føler deg kald i fem minutter, og den eneste personen som blir påvirket av den handlingen er deg selv. Hvordan i all verden kan du da mønstre styrken eller motet som trengs for å gjøre noe ubehagelig i en situasjon hvor konsekvensene er mye større, og mange flere mennesker blir påvirket av det?»
2. Tar kverken (ihvertfall midlertidig) på tankekjør og bekymringer. En kalddusj er mindfulness i praksis! Det spiller ingen rolle hvilke tanker du går og gnager på, når de iskalde vannet treffer deg, er bare en ting sikkert: Det fysiske sjokket gjør at du ikke klarer annet enn å være til stede her og nå.
Sint og irritert på noen? Niks, den følelsen er fort glemt når de primære behovene for å holde kroppen varm treffer deg med full kraft. Som en positiv bieffekt fører den sjokkartede opplevelsen til at det også frigis hormoner som f.eks. endorfiner, som gjør at du føler deg mer avslappet og rolig etterpå.
3. Øker blodsirkulasjonen. Kalddusjing stimulerer sirkulasjonssystemet i kroppen, ved at blodet strømmer fra hudoverflaten mot vitale organer for å holde dem varme. Hvorpå det etterpå vender tilbake til vev og blodkar i huden (den gode følelsen når du akkurat trår ut av dusjen). Det blir nesten som en liten treningsøkt for det kardiovaskulære systemet ditt.
4. Styrker immunforsvaret. Du har kanskje hørt isbadere skryte av at de en sjelden eller aldri syke? Vel det kan være hold i den påstanden.
En tysk studie fant høyere nivåer av glutation, en av kroppens mest effektive antioksidanter i kampen mot oksidativt stress, hos en en gruppe vintersvømmere. Teorien til hvorfor dette skjedde, var at siden disse svømmerne stadig vekk utsatte seg for oksidativt stress ved å bade i iskaldt vann, så tilpasset kroppene seg etterhvert ved å produsere mer av de beskyttene antioksidantene.
Ifølge en studie utført ved Thrombosis Research Institue i England fra 1993, kunne man visstnok påvise en økning i hvite blodlegemer (som er en viktig del av kroppens forsvarssystem mot bakterier og virus) hos testdeltagerne som kalddusjet.
En studie fra 2016 med over 3000 deltagere, forsøkte bl.a. å finne ut om regelmessig kalddusjing (først noen minutter i varmt vann, før dusjen avsluttes med kald vann) har noen innvirkning på folks sykefravær. I de tretti dagene studien pågikk, kunne gruppen som kalddusjet rapporterte 29 prosent mindre fravær fra jobb.
5. Finere hud og hår. Som om ikke ikke det at treningsøkten før dusjen gjør huden din penere er nok. Noen sekunder under iskald stråle på slutten av dusjingen, gjør at porsene i huden trekker seg sammen (for en liten stund) og blir mindre. Den økte blodsirkulasjonen etterpå gir huden en fin glød.
Det samme gjelder for håret. Mens varmt vann åpner, og kaldt vann får porene til å trekke seg samme, får det omtrent samme effekt på håret ditt. Starter du hårvasken med varmt vann (fint når sjampo og balsam skal virke, men ikke like fullt så fint når varmen får det til å bli tørt etterpå), og avslutter med kaldvann – lukkes noe av fuktigheten inn og får det ganske enkelt til å se bedre ut.
6. Når kroppen utsettes for kulde kan brunt fettvev aktiveres. Det fiffige med dette fettet (i forhold til «vanlig» hvitt fettvev), er at når det aktiveres (noe det gjør når kroppstemperaturen blir lav nok), så bruker det lagret fett for å få opp temperaturen. Brunt fettvev produserer nemlig varme ved å forbrenne fett og litt glukose (sukker).
I en Kanadisk studie fra 2012 ble seks friske menn utsatt for moderat kulde i tre timer. Forskerne fant at det brune fettvevet økte testdeltagernes hvileforbrenning med 250 kilokalorier i tiden forsøket pågikk!
7. Kan minske muskelstølhet. Fra kalddusjing, isposer på musklene, til mer ekstreme metoder som badekar fylt med isbiter og bruk av kuldekammer på 60-110 kuldegrader! Mange idrettsutøvere har i lang tid eksperimentert med kuldeeksponering på musklene etter trening for å minske treningsverk og fremskynde restitusjonstiden. Men virker det?
Studier gjort på temaet spriker, og konklusjonen i denne metaanalysen er at mer forskning må til for å kunne si noe bastant. Mest lovende virker funnene som er gjort på «forsinket muskelømhet» (DOMS – Delayed Onset Muscle Soreness på engelsk). Altså den stølheten som slår inn gjerne et døgn etter en uvanlig hard økt (f.eks. etter at du har hatt en lang pause fra treningen, eller gjør noen øvelser du aldri har gjort før), og varer i noen få dager.
