Har du noen gang tenkt gjennom hvor mange timer du sitter på rumpa i løpet av en dag? Bilen, TV-apparatet og PC’en – utvilsomt 3 fantastiske oppfinnelser, men er disse tingene iferd med å gjøre oss til en nasjon av overvektige blautfisker med dårlig kroppsholding og vondt i ryggen?
(Sist oppdatert 23.11.2015)
Illustrasjonsfoto: © Yaviki | Dreamstime.com
Hvor aktiv er du egentlig?
«Ja men, jeg er jo veldig aktiv – trener minst 5 ganger i uka.»
Hvis du kjører bil til jobben, sitter 8 timer foran dataskjermen på kontoret, kjører hjem igjen, spiser middag, kjører til treningssenteret – trener en halvtime – kjører hjem igjen før du deretter avslutter kvelden med 3 timer TV-titting i sofaen. Kan du da med hånden på hjertet si at du har en aktiv livsstil?
Hva skjer med kroppen når vi sitter store deler av døgnet?
Økt risiko for hjertelidelser. En Amerikansk studie fulgte 7744 (i utgangspunktet hjertefriske) menn gjennom 21 år for å undersøke sammenhengen mellom hjerterelaterte lidelser og stillesitting (nærmere bestemt antall timer brukt til å kjøre bil eller se TV pr. dag). Studien viste at deltagerne som kjørte bil eller så på TV i mer enn 23 timer pr. uke hadde en 64% større risiko for å dø av en hjerterelatert sykdom enn de som utførte samme aktiviteter i mindre enn 11 timer pr. uke.
Rygg- og hofteproblemer pga. forkortede, svake hofteleddsbøyere og inaktiv setemuskulatur. Hofteleddsbøyerne er en gruppe muskler som er festet i korsryggen og lårbeinet, og har bl.a. som oppgave å løfte kneet opp fra bakken (f.eks. når du går). Når du setter deg ned bøyes hoften, og hofteleddsbøyerne kommer i en forkortet stilling. Dette er selvfølgelig ikke et problem om du sitter bare i korte perioder. Sitter du derimot i en statisk stilling stort sett hele dagen (som veldig mange gjør) vil hofteleddsbøyerne over tid bli korte, svake og stramme (ja, en muskel kan være både stram og svak på samme tid), noe som kan føre til en hel rekke problemer med påfølgende smerter i hoftene og den nedre delen av ryggen.
Større risiko for å utvikle diabetes type 2 for kvinner. En studie uført av forskere ved Universitetet i Leicester, fant høyere verdier av insulin i blodet til de kvinnene som satt flest antall timer i døgnet i perioden undersøkelsen fant sted.
Dårlig kroppsholding og svak støttemuskulatur. Når vi står, går eller løper må støttemusklene i kroppen din jobbe kontinuerlig for at du i det hele tatt skal klare å holde deg oppreist. I det øyeblikket du setter deg ned får de samme musklene hvile. En muskel som ikke brukes blir etterhvert svak. Sagt med andre ord – den perfekt fremgangsmåte for dårlig holding og smerter i rygg og nakke…
Du bruker langt færre kalorier når du sitter enn når du står eller beveger deg. Sliter du med noen kilo for mye? Det er få ting som er mer passivt enn å sitte i en stol.
Lite energi. Føler du deg ofte slapp og trett mot slutten av arbeidsdagen? Ikke så rart, med det samme du setter deg ned minsker blodsirkulasjonen i kroppen samtidig som forbrenningen går ned. Dette kan du enkelt teste selv. Gå en kort spasertur etter at du har sittet i noen timer. Kjenner du hvordan kroppen nærmest «våkner til liv» og energien kommer tilbake bare etter noen få minutter?
Hva er alternativet til å sitte på kontoret?
Menneskeheten har i tusenvis av år levd som jegere og samlere. Vi er ganske enkelt ikke skapt for å sitte på rumpa dagen lang, plutselig sitter vi størstedelen av døgnet med rumpa i en stol. Her er 3 alternativer:
1. Kast kontorstolen og invester i et stående skrivebord (eller bygg ditt eget). Vit at du går i fotsporene til historiske storheter som Ernest Hemingway og Thomas Jefferson (begge sto ved skrivebordet når de skrev).
Plusser: Du står hele tiden.
Minuser: Overgangen fra å sitte hele dagen til plutselig å stå er brå. Regn med støle ben og skjelvende muskler de første ukene.
«I rommet til Ernest var det et stort skrivebord [..] Han jobbet aldri ved skrivebordet. Istedenfor sto han oppreist ved en arbeidsbord han hadde laget av en bokhylle ved sengen. Hans bærbare skrivemaskin var plassert inn der.» Utdrag fra: Papa Hemingway: A A Personal Memoir av A.E.Hotchner.
2.Fortsett med kontorstolen, men bli flinkere til å ta hyppige pauser. Benytt hver sjanse til å gå rundt på kontoret. Skift sitteposisjon ved skrivebordet ofte. Gjør øvelser. F.eks. armhevinger, knebøy eller burpees.
Plusser: Enkelt å gjennomføre.
Minuser: Tja, du sitter fortsatt mesteparten av tiden.
3. Kjøp et skrivebord som kan heves og senkes ved å trykke på en knapp. Du får det beste fra begge verdener. Prisen på slike skrivebord er relativt høy, men helsegevinsten og den økte effektiviteten kan fort vise seg å være vel anvendte penger!
Plusser: Du får muligheten til å variere posisjon. Enkelt å venne seg til den første tiden, f.eks. sitt og stå annenhver time.
Minuser: Høy pris.
3 tips når du står og jobber:
1. Underlaget kan være hardt til beina dine. Stå på en gummimatte eller bruk myke innesko.
2. Plasser bordflaten noen få cm. under albuehøyde. Sett tastatur og mus så langt inne på bordet at du kan hvile albuene på bordplaten.
3. Rør på beina og bytt posisjon ofte.
